For what the money?

JAI_Logo

I løpet av den neste tiden vil vi publisere fire ulike historier fra fire ulike møter med palestinere bosatt på Vestbredden. Hver fortelling gir et innblikk i hvordan storskalapolitikk får direkte innflytelse på hverdagen til tusenvis av mennesker. Denne artikkelen er den første i rekken, de tre andre kan leses på hjemmesiden vår. Følg med!

Jehad er bosatt i fjellene utenfor Betlehem. Sånn har det ikke alltid vært. For kun noen få år siden bodde han i et hus i Beit Jalla sammen med kona si og x barn. Den siste tiden har vært preget av så stor bosettingsutbygging at han har sett seg nødt til å flytte fra huset i byen og bosette seg på marka han dyrker for å beskytte den. Området er etter Osloavtalen klassifisert som C-område som betyr at Jehad ikke har lov til å bygge eller vedlikeholde noe materielt. Derfor har han har bygget et skur av blikk som han kan sove i. Dette har han for øvrig blitt saksøkt for og er for tiden i retten for å forsvare konstellasjonen sin. Landområdet han eier har han arvet etter sin far, som arvet det av sin far før han. Jehad har mange prinsipper og et av disse er at han skal overlevere jorda til sin etterfølger i litt bedre stand enn den var da han arvet den. Han er en utrolig dyktig bonde så det hadde ikke vært noe problem hvis han fikk være i fred. Det får han ikke.

Jordområdet hans er utsatt for en konstant trussel fra bosetterne som i løpet av de siste årene har omringet jordflekken hans. På alle kanter kan jeg skimte nettinggjerder eller murer som skiller han fra dem. Den nesten daglige trakasseringen prøver han å ikke bry seg så mye om. ”I just want to live in peace” sier han med et smil som minner om en blanding av Humlesnurrs og bestefars. De trærne Jehad og mange andre palestinske bønder planter flest av, er oliventrær. ”I planted x trees, and the settlers demolished them. So I planted x more. After that I planted x trees, and the settlers demolished them. So I planted x more.” Han kaller det silent resistance. Noen griper til våpen i en desperat motstandskamp. Andre kaster stein. Mange demonstrerer og mange driver med politisk påvirkningsarbeid. Jehad planter trær og sørger på den måten for å holde jorda kultivert slik at Israelske myndigheter har problemer med å rettferdiggjøre konfiskering av landområdet. En ekstremt viktig motstandskamp som foregår på store deler av Vestbredden, men som aldri får de store overskriftene i vårt klikkbaserte media. Terror og vold har jo tross alt større underholdningsverdi.

Jehad er, som palestinere flest, svært gjestmild og inviterer på hjemmelaget vin. ”It is very healthy! Many antioxidants! I drink from I was this big” sier han og viser med hånda en halvmeter over bakken. Vi sier høflig takk og befinner oss plutselig i en fantastisk setting der vi sitter i den varme ettermiddagssolen og nipper vin av plastkopper mens Jehad forteller at han har blitt tilbudt 200 000 000 dollar (!) av den Israelske stat for å selge jorda si. Jeg setter vinen i halsen og kommer på at jeg har hørt om personer som blir tilbudt penger for å flytte og gjøre plass til nye bosettinger, men to hundre millioner dollar er jo helt sjukt! Muhanad som jobber i JAI og har tatt oss med på besøk til Jehad forteller at det er fordi Israel ønsker å bygge israelsk flyplass der. Snaue 10 kilometer unna Jerusalem og på palestinsk jord. På denne måten kan de gjøre det israelske bosettingsnettverket enda mer sammenvevet og enda mindre avhengig av palestinsk infrastruktur. De nye apartheidlignende ”Israeli number plates only”-veiene er ikke nok. Jehad ser ut i luften og sier: ”For what the money? For what? I’ll rather have this than a castle in Jerusalem” – og peker på blikkhuset sitt. Jeg sitter og blir helt lamslått av de sterke verdiene hans, samtidig som jeg forstår det så inderlig godt. Han jobber utallige timer hver dag med å ta vare på sitt jordområde. Han har en så inderlig stor kjærlighet for jobben sin, trærne sine og jorda si at 200 millioner dollar ikke en gang var et dilemma. Det virker ikke som at han på noen som helst måte ser på seg selv som en palestinsk helt, litt slik jeg ser han, han er bare en helt vanlig tilfreds fyr som er takknemlig for det han har.

”For what the money? Dignity more important than money”.

JAI (Joint Advocacy Initiative) er et samarbeidsprosjekt mellom våre partnere YWCA og YMCA i Palestina som jobber for rettferdig fred i Palestina og en slutt på Israels utallige brudd på menneskerettighetene. En av deres viktigste kampanjer er oliventrekampanjen som går ut på å støtte palestinske bønder med å kultivere sin jord slik at konfiskering av palestinske landområder blir vanskeligere. Jehad er en av de mange bøndene som er den del av dette prosjektet. Du kan støtte og lese mer om kampanjen her: http://www.jai-pal.org/en/campaigns/olive-tree-campaign